Billedhugger

Hommage a’Storbækken

Heftige hugg, javel, men kan
det ikke også kalles kunst å
pakke nennsomt ut (sa hun), kunsten
å pakke ut av en blokk marmor,
eller et stykke tre, nølende, med
fornemmelse fin som silke, stanse
ut ett øyeblikk, en gave for den
evighet som måtte sette pris på
slikt? Jo, (sa jeg) og selvom
jeg, lik hvalrossen, tross alt
hører til tilværelsens forgjengelige,
må jeg føye til, i det som
kjennetegner en Kunstens hengivne,
ja ta nå f. eks. denne Storbækken:
Er det ikke mer det han ikke pakker ut
av det han pakker ut? Dvs. Det
han hugger inn i det han
hugger ut?

Torgeir Rebolledo Pedersen